JAKTER. Open AIs CEO Sam Altman.

Jakten på KI-talentene

Vi står midt i et teknologisk skifte som radikalt endrer hva enkeltpersoner kan skape og hvor raskt det kan gjøres. Men selv når KI blir allemannseie, risikerer noen å falle bak.

  • Ishita Barua
    Ishita Barua
    KI-forsker ved UiA, lege og techgründer
Publisert:
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Den nye bølgen av KI-verktøy som har tatt teknologiverden med storm de siste månedene, brukes til å drive såkalt «vibe coding» eller vibbekoding på norsk.

Begrepet ble først introdusert av Andrej Karpathy, en av medgründerne i OpenAI. Han beskriver det som en måte å «vibe» eller prompte seg frem til det man ønsker å lage, med dagligdags språk, mens KI-verktøy tar seg av selve kodingen.

Det gjør at hvem som helst kan bygge apper og programvare uten å skrive en eneste linje kode manuelt.

To nordiske selskaper er helt i front av denne utviklingen: norske Databutton og svenske Lovable. Lovable var ifølge Bloomberg i investorsamtaler for å sikre ny kapital. Torsdag forrige uke skrev tech.eu at det svenske oppstartsselskapet fikk enhjørningsstatus (oppstartsselskap verdsatt til over én milliard dollar).

Begge selskapene sikter seg inn mot folk uten teknisk kompetanse. Akkurat dét ser ut til å være en vinneroppskrift. Denne typen KI-verktøy endrer ikke bare hvem som kan bygge, men hva som blir bygget. Når flere får tilgang til å eksperimentere og løse problemer, øker mangfoldet av ideer og tempoet på innovasjon.

Den utviklingen som skjer nå, med demokratisering av KI-verktøy som kan brukes uten forutgående ekspertise, ligner den vi sto i da ChatGPT ble lansert i 2022. Det ble den raskest voksende programvaren i historien med 100 millioner brukere på bare 2 måneder.

Men hvem var det som tok teknologien raskest i bruk?

En dansk studie som utforsket hvilke arbeidstagere som hadde kommet i gang med å bruke ChatGPT på jobb, fant en signifikant forskjell på hele 20 prosentpoeng mellom kjønnene. Selv når man sammenlignet ansatte på samme arbeidsplass og med samme arbeidsoppgaver, var forskjellen mellom kvinner og menn på 16 prosentpoeng.

Forskerne fant at menn og kvinner hadde like stor tro på produktivitetsforbedringene de kunne oppnå med ChatGPT, men kvinner oppga i høyere grad at de trengte opplæring før de tok verktøyet i bruk.

Betyr dette at kvinner også vil være tregere til å drive med vibe-coding med KI-verktøy som for eksempel Lovable og Databutton, til tross for at disse ikke krever programmeringsferdigheter eller opplæring? I så fall står vi i fare for at kvinner havner bakpå i arbeidsmarkedet. En studie utført av FNs arbeidsorganisasjon (ILO), viser at kvinner i høyinntektsland har nesten tre ganger så høy risiko som menn for at arbeidsoppgavene deres havner i den høyeste risikokategorien for KI-drevet automatisering.

Selskaper som Shopify og Duolingo har nylig innført ansettelsesstopp for stillinger med oppgaver som kan løses av KI. Daglig leder i begge selskapene har gått ut med beskjed til alle ansatte om at dersom man har behov for ekstra ressurser for å nå bedriftens mål, skal det først vurderes om KI kan løse oppgaven. Og kun dersom svaret er nei, kan man vurdere ansettelse av mennesker.

I tillegg kreves det at eksisterende og nye ansatte kan bruke KI til å effektivisere arbeidet sitt og forbedre prestasjoner. Sam Altman hevdet i juni at Mark Zuckerberg og Meta personlig ringer rundt til konkurrentenes beste ingeniører og tilbyr astronomiske lønnspakker og signeringsbonuser på opptil 100 millioner dollar. Dette sier noe om den globale utviklingen i arbeidsmarkedet: Evnen til å bruke KI regnes ikke lengre som et konkurransefortrinn, men snarere som et minimumskrav, og jakten på de beste KI-talentene har tilspisset seg ytterligere.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

  • Sophia Adampour

    Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

  • Ine Marie Eriksen Søreide

    Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

  • Carine Smith Ihenacho

    Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

  • Espen Barth Eide

    Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

  • Ishita Barua

    Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

  • Asle Toje

    Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

  • Mathias Fischer

    Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

  • Lina Strandvåg Nagell

    Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

  • George Riekeles

    Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

  • Johan Andresen

    Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

  • Bettina Banoun

    Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.

Publisert: