- Kunne like godt spilt på hester
Banken tok så eventyrlig høye kostnader at kunden hadde 60 prosent risiko for å tape. - En ekstremt dyr og komplisert sparing, mener professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole.
Lånefinansierte strukturerte spareprodukter passer ikke for noen, det er en vanvittig kostbar spekulasjon, sa den anerkjente professoren i lagmannsretten fredag.
Thore Johnsen, som underviser i finans ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen, var innkalt som sakkyndig vitne i ankesaken mellom DnB Nor og bankkunden Ivar Petter Røeggen.
LES OGSÅ:Innrømmer dobbel fortjeneste
Røeggen vant i Oslo tingrett, og ble tilkjent 230.000 kroner i erstatning for tapet på produktene DnB Nor Sektor og Global.
Utfallet av saken får betydning for tusenvis av bankkunder som også har tapt penger på de omdiskuterte spareproduktene, som ble lagt under lupen i lagmannsretten.
LES OGSÅ:- Jeg føler meg lurt
60 prosent risiko for å tape
En lånefinansiert investering som Røeggen kjøpte, ga 60 prosent risiko for å tape penger på Global og Sektor, og tilsvarende 40 prosent sjanse for å gå ut i null, ifølge Johnsens beregninger.
Enda mindre var Røeggens sjanse til å tjene penger. Sannsynligheten var bare 33 prosent for at han skulle få en avkastning på 6 prosent.
- Røeggen kunne like godt veddet på Bjerkebanen, uttalte Johnsen.
Dømt til å tape
Professoren var ikke fullstendig avvisende til strukturerte spareprodukter som sådan.
- Som pensjonssparing er disse produktene interessante. Men det forutsetter at de er riktig priset og at de er langvarige, sa professor Johnsen i Borgarting lagmannsrett fredag.
Ifølge Johnsen hadde derimot banken tatt eventyrlig høye kostnader, og han slo fast at lånefinansiering av slike produkter var dømt til å gå med tap.
LES OGSÅ:- Solgte gråstein fra gullsmeden
- Vanvittig kostbart
- Det var en vanvittig kostbar spekulasjon, sa Johnsen. Han mente marginen banken tok var mye høyere enn nødvendig på lånet Røeggen måtte betale, og at etableringsgebyrene var høye.
I alt betalte Røeggen 71.553 kroner i omkostninger for produktene.
Det fordelte seg på 18.750 kroner i tegningsomkostning, 28.450 kroner i tilretteleggermargin og 24.353 i lånemargin.
- Dette er ekstremt høye kostnader for kunden, sa Johnsen. Han mente også at opsjonen var kjøpt for dyrt.
De høye kostnadene førte til at det skulle ekstra mye til før produktet kunne gå ut med fortjeneste for kunden.
- Banken tok så høye kostnader at det ble lav sannsynlighet for at Røeggen skulle gå ut i null eller tjene, sa Johnsen.
Røeggen måtte ha fått en avkastning på hele åtte prosent på opsjonen for å gå ut i balanse. Enda mer for å tjene på investeringen, forklarte Johnsen.
Ti ganger så dyrt som aksjefond
Johnsen sammenlignet kostnadene med hva de ville vært hvis Røeggen i stedet hadde kjøpt aksjefond for 1/3 av de 500.000 kronene og satte resten i banken.
- I aksjefond ville kostnaden vært 0,5 prosent. Mens kostnadene i disse strukturerte produktene var på 5-6 prosent, illustrerte Johnsen. Og la til:
- Det er klart at da har vi et problem.
DnB Nor overvurderte
DnB Nors advokat Anders Ryssdal sådde tvil om Johnsen har lagt riktige tall til grunn for sine beregninger.
Han påpekte forskjellen mellom aritmetisk og geometriske tall, og om lånet ble betalt løpende eller etterskuddsvis.
- Dette skaper mer støy enn oppklaring, mente Johnsen som la til at disse produktene var dømt på grunn av de ekstremt høye kostnadene, uansett regnemetoder.
- DnB Nor overvurderte systematisk produktenes forventede avkastning, sa professor Thore Johnsen.
Han viste med grafer hvordan DnB Nor hadde brukt en unormalt høy stigning på børsen rett før salget i 2000. Dette var en ekstrem god periode i aksjemarkedet, den såkalt dot.com-perioden.
For komplisert for vanlige
Johnsen mente også at sparepakkene er så kompliserte, at vanlige sparere fikk store vansker med å sammenligne ulike tilbydere.
Kunden burde fått opplysningene om kostnadene, ellers er det veldig vanskelig for en kunde å skjønne hva som er riktig pris på slike spareprodukter, sier Johnsen og dro en parallell:
- I en skobutikk skjønner jo kunden hvilke sko som er dyre, slik er det ikke for kompliserte finansprodukter som dette.
Hvorfor er finansmarkedet underlagt krav om opplysning av kostnader, avkastning, og lignende for salg av disse produktene nå?, spurte Johnsen retorisk og svarte selv.
- Konkurransen har ikke drevet frem en riktig prising på disse produktene, fordi den ikke har virket. Det er delvis fordi disse produktene var for kompliserte. Dette markedet var ikke gjennomsiktig.
LES OGSÅ:- Gjennomskuet DnB Nor
Fire kunstgrep av DnB Nor
Professor Petter Bjerkesund ved NHH vitnet også i retten fredag, og var av samme oppfatning som sin kollega.
- Bankene tok seg svært hyggelige marginer. Kunden har i realiteten betalt dobbel pris for en warrant på grunn av at kunden er belemret med et lån, sa professor Bjerkesund.
Warranter har visse likheter med opsjoner, men noteres som et verdipapir på børs. Warranter har typisk en lenger løpetid enn opsjoner, og oppgjøret skjer i form av en kontant sluttavregning på bortfallsdagen.
I tillegg ble kundene påført uforholdsmessig høye tegningskostnader, mente Bjerksund.
- Kunden fikk ikke en fair deal i disse avtalene, fordi det var høye kostnader og dårlig informasjon, hevdet Bjerkesund.
De fire kunstgrepene han mente banken foretok, var:
1) Aksjemarkedets avkastning
- DnB Nor har ikke opplyst klart og tydelig at banken benytter kursindekser som ikke inkluderer utbytte. Det gir lavere avkastningen enn direkte investering i aksjemarkedet.
2) Risikospredning
Banken fremstiller lavere risiko i indeksen som en fordel for kunden. Egentlig er det en ulempe, fordi lavere risiko innebærer en lavere verdi for kunden, mente Bjerkestrand.
3) Valutasikring
Valutasikring var også et kunstgrep fra bankens side, ifølge Bjerkesund. DnB Nors aksjeindeksobligasjoner ble markedsført med at de ikke innebar noen valutarisiko for kunden.
- Egentlig innebærer dette en lavere avkastning for kunden, fordi aksjene er notert i fremmed valuta. Forventet avkastning på en investering utenlands er lavere med valutasikring.
4) Avkastningssikring
Avkastningssikring høres flott ut, men dette medfører lavere forventet avkastning for kunden.
- Det er dette som i finanskretser kalles asiatisk hale, og som betyr at periodene med avkastning blir kortet ned, forklarte professor Bjerkesund.
- Kan ikke forutse fremtiden
I sitt åpningsforedrag da saken startet trakk DnB Nors advokat Anders Ryssdal frem at det var alment kjent at lånefinansiering av strukturerte spareprodukter var risikabelt.
- Ingen av de som arbeider med disse produktene har noen krystallkule, man kan ikke forutsi fremtiden. Det er den som investerer som må ha risikoen.
Les artikler fra arkivet gratis
E24
VG
Finn
