Slutter etter 115 milliarder
Thorleif Enger kuttet en tredjedel av staben, tok Yara på børs og så verdien stige fra 15 til 130 milliarder kroner på fire år. Enger ble kjent for friske opsjonspakker, men det siste året har han jobbet gratis.
Yara-sjef Thorleif Enger har noe som mange andre konsernsjefer ikke har. Han har et tak på hvor mye han kan tjene i året. Det har aksjonærene i Yara spart mye penger på, for Engers opsjoner er nå verd eventyrlige 160 millioner kroner. Taket innebærer at han neppe vil få ut mer enn 25 til 30 av disse millionene. Den avtroppende Yara-sjefen bedyrer at han ikke tenker over hvor mye han kunne tjent hvis det ikke hadde vært noe lønnstak.
- Jeg har andre ting å bruke tiden min på, sier Enger.
Lønnstaket innebærer også at Enger i praksis har jobbet gratis det siste året. Hvis han hadde gått av med pensjon for ett år siden, ville han tjent nøyaktig like mye som han har gjort som konsernsjef. Selv vifter Enger bort dette poenget.
- Det er riktig at jeg ikke har hatt noe særlig uttelling, men jeg har hatt gleden av å se dette selskapet utvikle seg, sier han, vel vitende om at mange mener han har tjent mer enn nok.
I løpet av de fire årene fra i fjor og frem til 2010 vil Enger få utbetalt tilsammen 60 millioner kroner i lønn, pensjon, bonus og opsjonsgevinster. Som tidligere styreformann i Telenor hadde han også ansvaret for at Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas kunne innkassere solide opsjonsgevinster. Enger medgir at oppmerksomheten om opsjonene er blitt i meste laget, men vil ikke kritisere politikere eller media.
- Når man er midt oppe i dette synes man nok det er for mye, men man blir mer pragmatisk etterhvert.
- Har opsjonsordningen påvirket din innsats for Yara?
- Nei. Når jeg først har påtatt meg en jobb, så jobber jeg hardt uansett. Dette var en pakke som ble forhandlet frem i sin tid, og da var spørsmålet om jeg skulle fortsette eller ikke. Så har kursen på dette selskapet gått eventyrlig.
I 1999 fikk Enger ansvaret for å omstrukturere Hydros skakkjørte landbruksdivisjon, etter å ha ledet oljevirksomheten som var selve juvelen i Hydro-kronen. Enger tok hardt i for å fjerne gjødselprodusentens status som klamp om Hydros føtter.
- Vi reduserte bemanningen med cirka en tredjedel, fra 11 500 til 7000. Da var ikke stemningen god, det sier seg selv. Jeg syntes det var veldig tøft å ha ansvaret for en så dramatisk prosess.
Hvis gjødseldivisjonen var en reise inn i dødsskyggenes dal, kom Enger grusomt tilbake. I 2004 ble Yara skilt ut av Hydro og notert på Oslo Børs med en verdi på 15 milliarder kroner. Nå er Yara det tredje største selskapet på Oslo Børs, med en verdi på 130 milliarder. Underveis har Yara passert sin gamle mor, Hydro, som riktignok har "gitt bort" oljevirksomheten til StatoilHydro i mellomtiden.
- Gir du deg på topp nå?
- Det får andre bedømme, men jeg gir meg i alle fall på et veldig hyggelig tidspunkt, både for selskapet og for meg.
Det siste året har kornprisene steget dramatisk fordi kinesere og andre som opplever økt levestandard spiser mer kjøtt. Høye matpriser fører til at bønder bruker mer gjødsel for å få større avlinger, og resultatet har vært en eksplosiv vekst i gjødselprisene. Enger slår fast at etterspørselsveksten har tatt hele bransjen på sengen.
- De siste 35 år har man tatt produksjon av billig mat for gitt. Det bildet har snudd seg dramatisk, sier han, og mener politikere i mange land må ta inn over seg at jordbruket har vært neglisjert i lang tid.
Han vil selv satse på prosjekter innen miljø og fornybar energi, i tillegg til styreverv, når han slutter som konsernsjef.
Les artikler fra arkivet gratis
E24
VG
Finn
