Det er en sen novemberdag og ettermiddagsmørket ligger som et teppe over oslonatten. Ina Wroldsen er syv år gammel og kommer hjem fra skolen. Innenfor døren i huset på Holmlia er det merkelig stille, og da hun går inn i stua ser hun moren sitte foran lyset fra TV-skjermen. Tårene renner nedover kinnet.