EU vedtar nye sanksjoner mot Russland

Den 18. sanksjonspakken rammer russiske banker, energiselskaper og eksportinntekter.

Finske kystvakttjenestemenn stanser en småbåt som forsøkte å nærme seg oljetankeren Eagle S utenfor Kilpilahti-havnen i Porvoo. Tankeren er mistenkt for å være tilknyttet den russiske «skyggeflåten» av finske myndigheter.
Publisert:

EU har vedtatt en ny runde med sanksjoner mot Russland for å svekke landets økonomi og begrense evnen til å føre krig i Ukraina.

De siste tiltakene er særlig rettet mot russiske banker, energiselskaper og eksportinntekter.

Ifølge EU-kommisjonen inkluderer den 18. sanksjonspakken blant annet:

  • Forbud mot re-eksport av russisk LNGLNGFlytende naturgass, en form for naturgass som er avkjølt til en flytende tilstand for enklere transport. gjennom europeiske havner
  • Nye restriksjoner på russiske banker med koblinger til forsvarsindustrien
  • Tiltak mot selskaper som bidrar til å omgå eksisterende sanksjoner

Sanksjonene ble vedtatt etter langvarige forhandlinger, der blant annet Slovakia sikret seg kompensasjon i bytte mot støtte til tiltakene.

Dermed har EU samlet flertall for den mest omfattende pakken så langt i 2025.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen taler på et næringslivsarrangement i Manila, Filippinene, 31. juli 2023.

Von der Leyen varsler økt press på Kreml

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen uttalte at sanksjonene er nødvendige for å «fortsette å øke presset på Kreml».

Hun påpekte også at pakken inneholder tiltak mot selskaper og enkeltpersoner i tredjeland som hjelper Russland med å skaffe sanksjonerte varer.

Pakken ble vedtatt etter langvarige forhandlinger, og representerer en skjerping av EUs linje, særlig innen energisektoren.

Det innføres blant annet et forbud mot omlasting av russisk flytende naturgass (LNG) i EU-havner for videresalg til tredjeland, et tiltak som rammer Russlands eksportinntekter.

Samtidig utvides listen over varer som det er forbudt å eksportere til Russland, og EU styrker kontrollen med etterlevelse av tidligere vedtatte sanksjoner.

Sanksjonene er blitt møtt med kritikk fra enkelte medlemsland som er avhengige av russisk energi, men har likevel fått bred støtte i Rådet.

Sindre Knutsson (t.v.), markedssjef og gassanalytiker i Rystad Energy avbildet med seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt under et opptak til E24-podden 17. januar 2020 med programleder Marius Lorentzen

– Kan bli en betydelig belastning for Russland

Ifølge Arild Moe, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, kan tiltakene få reell effekt, men mye avhenger av gjennomføringen:

– Det er en tilstramming som kan bli en betydelig belastning for Russland, særlig fordi man nå går hardere til verks mot den såkalte skyggeflåtenskyggeflåtenEn uoffisiell flåte av skip som brukes til å transportere varer, ofte for å unngå sanksjoner eller restriksjoner. som transporterer russisk olje. Men det er fortsatt store muligheter for å omgå tiltakene, sier Moe til E24.

Han viser til at vestlige land vurderer å senke pristaket for russisk oljeeksport, noe som vil kunne redusere Russlands inntekter ytterligere.

Men også her er det mange usikkerhetsmomenter:

– Dette er ikke fysiske sperrer. Mange av tiltakene endrer rammebetingelsene for russisk eksport, men stanser den ikke helt. Det fundamentalt endrer ikke den russiske utenriksøkonomien, sier Moe.

Et annet viktig punkt i pakken er forbudet mot omlasting av russisk LNG i EU-havner – noe som særlig rammer eksport fra Arktis, hvor isgående skip tidligere har omlastet til ordinære tankskip i Europa, ifølge Moe.

– Nå må Russland benytte midlertidige installasjoner med lavere kapasitet, noe som gjør eksporten mer tungvint og kostbar, avslutter Moe.

Publisert:

Her kan du lese mer om