Ut mot oppdrettsnæringen: – Et enormt paradoks

Miljøpartiet de grønne foreslår mer penger til grunneierne, men møter motstand fra Sjømat Norge.

E24 skrev nylig om nok et problematisk år for villaksen, med 181 vassdrag stengt for laksefiske i 2025.

– Den norske villaksen er på et historisk bunnivå. Det har mange årsaker, som vassdragsutbygging og oppdrett. Det er et enormt paradoks at samtidig som den norske laksenæringen er større og rikere enn noensinne, er oppdrettsnæringens far og mor i ferd med å gå under, sier Rasmus Hansson (MDG) til E24.

Vil belønne miljøtiltak

Hansson mener at midlene fra HavbruksfondetHavbruksfondetHavbruksfondet fordeler kommunal sektors andel av inntektene fra vekst i oppdrettsnæringen og inntekter fra avgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Fiskeridirektoratet står for utbetalingene. , som får inntekter fra oppdrett, burde fordeles annerledes for å sikre villaksens fremtid.

– Havbruksfondet er pålagt å gi en ganske stor andel til kommuner som legger til rette for oppdrett. Det er derfor fristende for kommuner å legge til rette, men der er ingen mekanisme som sikrer at man tar vare på villaksen, påstår Hansson.

Han mener at utbetalingene primært burde gå til kommuner som stiller høye miljøkrav til oppdrettsnæringen.

– Dette slik at fondet ikke bare premierer dem som ruller ut areal, men også dem som gjør det best på miljø og dyrevelferd, sier politikeren.

– En omfattende omlegging

– Hensynet til villaksen, og særlig bekjempelse av lakselus, legger de viktigste føringene for dagens havbruksforvaltning. Vi ser likevel at dagens regelverk ikke gir gode nok incentiver for bærekraftig drift. Det haster med å løse næringens miljøutfordringer, og særlig den negative påvirkningen på villaksbestandene, sier Kristina Hansen (Ap) til E24.

Hansen forteller at regjeringen i vår la frem en ny stortingsmelding om havbruk, hvor det ble foreslått et nytt forvaltningssystem for akvakultur.akvakultur.Oppdrett av fisk, skalldyr og alger i kontrollerte miljø, både i havet og på land.

Dette med hensikt om å gjøre det mer lønnsomt å drive med lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd.

Deler av meldingen ble vedtatt i Stortinget i juni.

– Reguleringene skal ta utgangspunkt i hva naturen faktisk tåler. Dette innebærer en omfattende og effektiv omlegging av oppdrettsnæringen i en bærekraftig retning, sier Hansen.

Hun forteller at Stortinget også har bedt regjeringen om å videreutvikle Havbruksfondet, for å sikre stabile og forutsigbare inntekter til vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunnet.

– Dette vil vi følge opp, sier Ap-politikeren.

Uenige med MDG

Hansson i MDG mener også at det burde gis mer økonomisk kompensasjon til eleveierlageneeleveierlageneEn organisasjon av grunneiere med fiskerett i et vassdrag, som ivaretar felles interesser i fiskestell og utnyttelse av fisket.. Da enten fra Havbruksfondet direkte eller at kommunene pålegges å gjøre dette.

– Det er de som kjenner elven og laksen, og de har gjerne 100 års erfaring med dette. Det er kompetanse som oppdretten i liten grad har interesse av å ha, og derfor må vi sikre denne kompetansen, sier Hansson.

Jon Arne Grøttum i Sjømat NorgeSjømat NorgeEn næringspolitisk, medlemsstyrt arbeidsgiver- og bransjeforening tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) understreker overfor E24 at elveeierlagene gjør utrolig mye positivt for villaksen, men:

– Dette arbeidet har næringen også støttet en rekke steder de siste tiårene. Det bør finnes økonomiske midler fra en rekke kilder til at dette arbeidet videreføres og utvides, men ikke ved å ta pengene fra Havbruksfondet, sier Grøttum.

Direktøren mener det må være selvsagt at det er kommunene som kompenseres for å tilrettelegge for klimavennlig og sunn sjømat.

– Kommunene bruker disse midlene til å skape attraktive samfunn langs kysten. Arbeidsplasser og kommunene sin innsats har gitt befolkningsvekst i områder som var fraflytningstruet, sier Grøttum.

Skal bli bedre

Grøttum sier de er glade for Stortingets vedtak i juni:

– Det har vært enormt mye diskusjon om hvorfor det har vært variasjon i villaksbestanden de siste 20 årene. Vår utfordring er at ulike kunnskapsmiljøer har hatt forskjellige forklaringer. Derfor er vi svært glade for Stortingets initiativ om en bred gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget. Dette er viktig for villaksen, sier Grøttum.

Han legger til at havbruket fortsatt skal bli bedre på å redusere rømming og håndtere lakselus.

– Mye har blitt bedre til tross for økt produksjon, men næringen har et ønske om og potensial for å bli enda flinkere. Svært store økonomiske ressurser og mye arbeid legges ned for å oppnå dette, avslutter Grøttum.

Det går også dårlig for skreien om dagen. Les mer her: