Når skrotes første rigg i Norge?

Bakgrunn: Riggselskaper i krise rydder som besatt og de eldste riggene henger i en tynn tråd.<br>

Bakgrunn: Riggselskaper i krise rydder som besatt og de eldste riggene henger i en tynn tråd. Fullstendig tørke i tildeling av nye riggkontrakter har skapt overskudd på borerigger. Det har gitt en bølge av riggskrotinger, et tiltak riggselskapene håper skal gi markedsbalanse igjen. Så langt er Norge spart. Spørsmålet er bare hvor lang tid det tar før den første riggen på norsk sokkel blir skrotet. Det siste halvannet året har om lag 50 rigger blir sendt til skraping, blitt bygget om eller tatt ut av markedet på andre måter. En lang rekke riggselskaper har plukket ut sine minst konkurransedyktige rigger, men ikke unaturlig tar de største flest. Transocean meldte nylig at de tar ut ytterligere to rigger og er dermed opp i hele 18 rigger som skrapes nå, eller som er planlagt skrapet. Og flere kan det komme. Riggselskapet kommenterte tidligere i april at de fortsetter å vurdere hvor konkurransedyktig flåten er og at enda flere rigger kan bli identifisert for skraping. De fleste interesserte forventet at eldre enheter skulle bli sendt til skraping, men tempoet det har skjedd i overrasker de fleste. Markedsmekanismene innen rigg er relativt enkle og normalt sett overkommelig å forutse. Når tilbudet av rigger blir større enn behovet hos oljeselskapene endrer markedsbildet seg kraftig. Og fort. Ratene tvinges ned og oljeselskapene velger de beste (les; mest moderne riggene – de eldste/minst moderne tvinges til kai/skraping). Mens riggeiere før kunne kreve dagrater på de beste flyterne opp mot 650.000 dollar ser vi nå brutale kutt i snitt-tallene, som før lå på 400-500.000 dollar. Flere bransjekilder Offshore.no har snakket med melder om lave anbud på de få jobbene som er i spill. Dette gjelder i hovedsak borejobben på Johan Sverdrup. Rater ned mot 300.000 dollar har vært nevnt, men det er fortsatt tenkelig at det blir enda lavere. Flere av de aktuelle riggene har en operasjonskost på omtrent 200.000 dollar og der går nok grensen. Så ille er det. Butikken må holdes åpen – ikke mer. Når så oljeselskapene kan velge relativt nye rigger til Rema-pris, er det ikke vits å ruge på gamle 70- og 80-tallsrigger. Vi vil neppe se en bølge av rigger som skrotes av de vi har på norsk sokkel nå, men så lenge det ikke er påfyll i ordrebøkene er det høyaktuelt at noen forsvinner. Statoil har alt terminert kontrakten på Ocean Vanguard og den riggen er det få som tror kommer i arbeid med det første. Ser vi på listen over rigger som snart slutter å tjene penger, er det noen åpenbare kandidater til å bli skrapet. De riggene i Norge som går av kontrakt i år og neste år er følgende: Mest aktuell for skroting – byggeår i parentes Transocean Searcher 1983 Bredford Dolphin 1976 Songa Dee 1984 Songa Delta 1981 Songa Trym 1976 Transocean Winner 1983 Transocean Arctic 1986 Lite trolig West Venture 2000 Leiv Eiriksson 2001 Helt usannsynlig Deepsea Atlantic 2009 Island Innovator 2012 Transocean Spitsbergen 2009 Transocean Barents 2009 COSLPioneer 2011 West Navigator 2000 Den store hodepinen til eierne av disse riggene er om de skal fortsette å bruke penger på å holde riggen i god nok stand til å kunne operere. For å kunne jobbe i Norge må riggene klasses hvert femte år. Av de syv riggene som er mest aktuelle for å skrotes skal fem klasses fra nå og frem til 2018. Transocean Winner og Songa Delta i 2016. Bredford Dolphin i 2017, mens Transocean Searcher i 2018. Å bruke i størrelsesorden 100 millioner dollar for å holde dem i markedet gjennom en klassing er høyrisikosport og derfor vil det tvinge seg frem en avgjørelse for disse riggene først. Så lenge riggene ikke kan kjempe om de få jobbene som er i markedet sier egentlig svaret seg selv. Derfor er det egentlig bare et tidsspørsmål når første rigg blir skrotet eller bygget om på sine eldre dager.