Anspent maktkamp mellom oljeselskap

Oljeselskapet Faroe vil kjempe med nebb og klør mot det som kan ende med et fiendtlig oppkjøp fra DNO.

Etter at DNO kjøpte opp 28,23 prosent av Faroe i løpet av en ti-dagers periode i april, har forholdet mellom selskap og største aksjonær vært anspent utad.
– Jeg tror nok de fleste har sett at vi er forberedt på å beskytte våre interesser og har de rådgiverne vi trenger, sier Faroe Norge-sjef Helge Hammer, som er leder for 80 ansatte i Stavanger, til Stavanger Aftenblad.
I slutten av august ba DNO Faroe om styreplass for DNO-sjef Bjørn Dale og styreleder Bijan Mossavar-Rahmani, men møtte motstand fra Faroe, som anbefalte aksjonærene å stemme imot forslaget.
– Det er fordi DNO er en konkurrent, og det hadde vært helt feil for oss å ha en konkurrent sittende i vårt styre, sier Hammer.
Etter at DNO trakk forespørselen om en generalforsamling, utvekslet selskapene skarpe ord i de påfølgende pressemeldingene. Faroe beskyldte DNO for å ha en hemmelig strategi for å ta over Faroes virksomhet og at selskapet handlet «utelukkende av egeninteresse». DNO på sin side beskrev Faroes tilnærming som arrogant, hånlig og dypt skuffende.
– Skjult agenda
– Den skarpe ordbruken i etterkant kom mer fra dem enn fra oss. De kalte oss en del ting som vi ikke kjente oss igjen i. Det vi sa, var at det ikke var i deres egeninteresse å bli representert i vårt styre. Det ville ikke vært god selskapsstyring etter britiske regler, og det er det vi skal styres etter, sier Faroe-sjef Hammer og legger til:
– Vi mener DNO har en skjult agenda med å prøve å komme seg inn i styret, og da refererer vi til at de ville prøve å få innflytelse over selskapet utover den de allerede hadde som aksjonær gjennom generalforsamlingen. Faroe har et uavhengig styre som representerer aksjonærene.
Faroes norgessjef Helge Hammer minner om at oppkjøpsproblematikken slett ikke er ny for Faroe:
– Faroe har gjennom tidene alltid hatt en stor industriell eier som har pustet oss i nakken og hatt interesse av å ta over selskapet, sier Hammer. Dana Petroleum var oppe i 27 prosents eierskap for 16 år siden. Så kom koreanske KNOC, som solgte videre til Delek. Mange var sikre på at Delek ville kjøpe Faroe før de solgte videre til DNO tidligere i år.
Spekulasjoner
Helt siden DNO kjøpte seg opp i Faroe, har det blitt spekulert i om selskapet kommer til å prøve seg på et fiendtlig oppkjøp. Samme dag som DNO kjøpte Deleks andel på 15,37 prosent i Faroe 4. april 2018, sendte de ut en melding om at selskapet ikke hadde noen intensjoner om å by på hele selskapet. I henhold til britisk lovgivning, «takeover code», innebærer en slik melding at selskapet ikke kan kjøpe seg opp til mer enn en 30 prosents eierandel før det har gått seks måneder. Hadde DNO valgt å kjøpe mer enn 30 prosent, ville de være pliktet til å by på resten av Faroe også.
4. oktober er det seks måneder siden DNO sendte ut meldingen.

Les også: Vil bli en av de store på norsk sokkel

I forrige uke møttes DNO og Faroe, der temaet var selskapsstyring. Møtet var konstruktivt, ifølge Hammer.
– Jeg blir overrasket om DNO gjør et fremstøt om to uker, og forventer ikke at de gjør det. Jeg tror ikke de er klare for det, for det er ganske mye penger som skal på bordet, sier Hammer.
Et oppkjøp av Faroe ville føyd seg inn i rekken av integreringsprosesser i Stavanger det siste året: I sommer slo italienske Eni seg sammen med HitecVision-eide Point Resources og ble Vår Energi. Før jul i fjor ble det kjent at de tyske oljeselskapene Wintershall og DEA skal slås sammen – et arbeid som har gått tregere enn ventet.
– Vi er et selskap som er listet på børs, så vi er til salgs alle dager børsen er åpen. Det eneste vi er opptatte av, er at et selskap som vil kjøpe oss gjør det på rett måte og at det kommer alle aksjonærene til gode – ikke bare de store, sier Faroe-sjef Hammer.
Aftenbladet har uten hell forsøkt å få DNO i tale gjentatte ganger fra 19. til 24. september. Stavanger-kontoret til DNO henviser til hovedkontoret i Oslo, og opplyser samtidig at toppleder Bjørn Dale ikke ønsker å stille til intervju på nåværende tidspunkt. DNO skriver kryptisk at Dale kan være tilgjengelig for intervju i forbindelse med andre relevante nyheter som måtte komme opp.
Faroe tjener fett
Til tross for en turbulent vår på aksjonærsiden, har Faroe Petroleum levert et heftig resultat i første halvår. Med god hjelp fra en høyere oljepris, leverte Faroe et resultat før skatt på 73 millioner pund (784 millioner kroner). I april gjorde Faroe sitt hittil største funn, og selskapet forventer at Iris Hades-funnet vil resultere i 42 millioner fat oljeekvivalenter netto.
I andre halvår skal Faroe bore ytterligere seks letebrønner, med både Rungne og Brasse Øst på listen, samt en avgrensningsbrønn for å bekrefte funnstørrelsen på Iris Hades-funnet. I første halvår produserte Faroe 12.402 oljeekvivalenter i snitt per dag, og det er ventet høyere produksjon i andre halvår.
Tror på nye funn
– Vi er veldig optimistiske når det gjelder framtiden. Tidligere boringer viser at vi treffer på en av tre brønner, så om vi holder den raten oppe, kommer vi til å gjøre to funn det kommende året, sier Hammer.
I DNO går det også så det svinger. Selskapet melder om inntekter i første halvår på 289 millioner dollar – opp 83 prosent fra samme periode i fjor. Som et resultat vil selskapet gi aksjonærene et årlig utbytte på 434 millioner kroner, utbetalt i to omganger. Dette er første gang på 13 år at DNO gir utbytte til aksjonærene sine. Selskapet hadde en fri kontantstrøm på 142 millioner dollar i første halvår.
Etter at DNO overtok Origo og gjorde comeback på norsk sokkel etter 20 års fravær, signaliserte DNO-sjef Bjørn Dale at selskapet skulle gjøre nye oppkjøp for å komme raskt i gang med egen produksjon på norsk sokkel. Fra venstre: Ørjan Gjerde, Bijan Mossavar-Rahmani, Bjørn Dale og Svein Ilebekk. Foto: Ola Myrset
I Kurdistan tråkker Norges eldste oljeselskap foten på gassen, og venter en produksjonsøkning fra Peshkabir-feltet med ytterligere 50.000 fat olje om dagen, slik at feltet mot slutten av året ligger på rundt 50.000 fat hver dag.